Posted on

Messe Noir II: Una Tantum Nocte

Trodde dere at det var over? Norse Publishing er såvidt begynt!

Årets begivenhet returnerer. Morsomt, mørkt og menneskelig. Det blir en feiring av Norse Publishing, signering, salg av bøker og mer. Ikke gå glipp av denne iterasjonen av Messe Noir. Bare én kveld: Una Tantum Nocte.

Oppfølgeren til Messe Noir: En Forfatters Manifest: Messe Noir II: Una Tantum Nocte kommer til Litteraturhuset den 6. April. Se showet som er ulikt, unikt og Una Tantum Nocte. (One night only). Denne gangen vil Presten fokusere mer på hva Norse Publishing gjør, vår fortid og fremtid. Det vil bli avduket flere nye prosjekter, og dere vil få møte flere av folkene bak prosjektene, kunsten, musikken, podcastene, ja det blir mye!

Posted on

Vakuum #3 Juleoffer

Hey, nå er det faen meg desember igjen!

Julen snirkler seg innpå oss som en sulten, kosefysen slange. Den biter oss med tenner laget av nestekjærlighet, den klemmer oss med inneklima og forgifter oss med julegiften. Det er jul igjen, i hele verden, (iallefall de som feirer jul) og vi gleder oss som små barn på julaften. (Var det et passende uttrykk? Det både virker slik og virker ikke slikt. Så “Schrødingersk”.)

Det er selvsagt jul i Norse Publishing også. Og istedenfor å prøve å selge dere noe, vil jeg komme med en oppfordring til alle sammen. En ekte oppfordring. Gi den beste gaven av alle.

Messe Noir Edition 3.jpg

I Messe Noir hadde jeg en plan som ikke funket på annet enn papiret. En plan om å sette fokus på virkelige problemer som ikke kan løses med penger. Jeg mediterte og debatterte på temaet. Jeg tok kontakt med de riktige folkene, men de hadde ikke kapasitet til å bidra og både tanken, drivkraften og fokuset falt litt. Jeg fant heller ingen naturlig plass i Messe Noir hvor det ikke ville tatt fokuset bort fra hva jeg prøvde å fortelle. Noe som jo faktisk er ganske dumt.

Så ser jeg, og følger med på kunstneren, den utrolige talentfulle illustratøren og min venninne Anette, som strever, jobber for og driver positiv propaganda for å få medisinen Spinraza til SMA-pasienter i Norge. En kamp som kjempes motstrøms, fordi helsevesen og politikk er en dårlig cocktail. Folk med penger er ikke villig til å bruke sine midler for å hjelpe. Det er både frustrerende, provoserende og trist på et plan det ikke er mulig å beskrive. Vi bor i verdens beste land, men allikevel ser og opplever jeg at helsevesen overalt rundt meg svikter. De svikter mine nærmeste, de svikter folk jeg ikke kjenner, og de svikter sine egne. Jeg kjenner folk i helsevesenet som ironisk nok blir syk av å jobbe der. Jeg kjenner folk som henvender seg til helsevesenet og ikke blir hørt, eller rett og slett oversett. Jeg er selv en ihuga innehaver av diverse medisiner til både fysiske og psykiske lidelser. Og på mange måter har jeg hatt utrolig flaks. Både med mine sykdommer, behandlingen og medisinene jeg har mottatt. Men det betyr ikke at kampen for et godt liv, ikke er min kamp. Jeg har et godt liv, så da har jeg også overskuddet til å ta kampen. Jeg tar meg lov til å trykke Anettes fantastiske illustrasjon. (Om dette ikke er greit, Anette, så bare si ifra.) 24775147_10159605020590065_5166436918875526854_n.jpg

Jeg holder for tiden på å skru sammen et helt nytt konsept sammen med et kjært familiemedlem. Dette konseptet vil få premiere i 2018 og vil ha fokus på psykiske lidelser. (Jeg ønsker ikke å gå mer i detaljer før alt er klart.) Jeg sitter og heier på Spinraza-medisinen også. Men er det ikke mer jeg kan gjøre? Jo! Jeg minnes en ideologisk tanke fra Messe Noir-turneen. Verdens beste julegave!

Norse Publishing og jeg, Lasse Amundsen, vil denne julen sette fokus på flere ting.  1) Få Spinraza til Norge. 2) Sett fokus på mentale lidelser og 3) Gi blod.

Helsevesenet og politikken er et maskineri av penger, pasienter og politikk. Den ene tingen alle tjener på, men ingen tjener på, er blod. Livets essens. Aqua Vitae! Blod kan IKKE kjøpes. Det er ALLTID mangel på blod og ALLE kan bidra. Fattig eller rik. Dette er ikke et Amnesty/Redd Barna/Røde Kors-opplegg hvor 70% av inntektene går til veldedighetsorganisasjonen. Hver dråpe av blodet du gir, går til de som trenger det. Og hey, det er julefarge nr 1!

Så i rød tråd med Norse Publishings grafiske profil inviterer vi til “Julablot.” Juleoffer. Ofre ditt blod, ikke for Satan denne gangen, men for verdens beste sak. Gi en gave du har råd til, og som vil redde minst ett liv. Den viktigste gaven av dem alle. Ikke kjøp Lucifers Manifest, jeg kan godt si at jeg donerer 20% av inntektene til en god sak. Men det ville aldri monnet og det ville være like kvalmende som argumentene mot Spinraza-medisinen i politikken. Det ville bli å kapitalisere på en god ting. Og det vil ikke Norse Publishing! Både CEO og kommunikasjonsansvarlig i Norse Publishing er bloddonorer.

Gi blod i år. Den viktigste, billigste og beste gaven du kan gi.

God Jul fra Norse Publishing

Posted on

Den Perfekte Familie

Jeg har en perfekt familie. Kanskje den mest perfekte i denne verden. Den beste familien i denne verden. Hva definerer egentlig en perfekt familie? Hvorfor er akkurat min familie, bedre enn alle andre familier der ute?

Hardt arbeid!

Gode mennesker.

Kvalitet over kvantitet.

Jeg ble kjent med min kone ved en ren tilfeldighet. Og vi så hverandre i to timer før vi gikk hvert til vårt. Jeg klarte å få nummeret hennes og jeg ringte henne tre dager og fem øl etterpå. Første daten inneholdt to kaffe hver og fem timer med snakk. Kvalitet-snakk. Ser dere formelen? Det er et nummerspill. På veldig forskjellige punkter i livet møttes vi, og lidenskapen og gnisten ble tent. Det var ikke før to år etterpå, at vi skulle finne sammen og forbli sammen. I et rasende tempo ble vi sammen, jeg fridde, vi flyttet sammen, giftet oss og ble gravide. Det gikk fort, men aldri et sekund tvilte jeg, ikke et sekund stilte jeg meg spørsmålet om dette var den riktige veien å gå. Selv ikke da jeg skalv som et aspeløv og min kone hadde fnisebyge foran dommeren på tinghuset som smidde våre lenker. Vi giftet oss ikke for gaver, oppmerksomhet eller stort, dyrt selskap. Vi giftet oss med og for hverandre. Stille, rolig og avslappende.

Sammen med min kone, kom det også en liten gutt inn i livet mitt. Liten den gang, men nå etter snart fire år, er han blitt en ung mann. En ung mann jeg er beæret over å få se vokse. Beæret over å få ta del i oppdragelsen og utformingen av hans reise. Og beæret over å få være en så stor del av hans reise. Lucas var min kone, Cecilie, sin sønn fra før hun møtte meg. I begynnelsen var jeg ste-pappa, bonus-pappa eller husfar. Nå er jeg pappaen hans. Han er ikke ste-sønnen min, han er sønnen min. Hver gang jeg tilbringer tiden med ham, merker jeg hvor smart han er, hvor reflektert og intelligent han er. Jeg ser meg selv i ham. Jeg kjenner meg igjen i hans problemer, situasjoner og utvikling. Hvordan er det mulig når vi ikke deler blod? Det kalles instinkter. En fars instinkter ovenfor sin sønn.

Så til slutt kom min datter til verden. Fars lille øyensten. Oppkalt etter det vakreste navnet jeg kom på. Og et kjærlighetsbarn i ordets rette forstand. Dette markerte også starten på den vanskeligste delen av min families reise. Vi var ikke forberedt på alle konsekvensene som skulle skje. Og la dere ikke lure. Dette er ikke konsekvenser som er “helt normalt” hos småbarnsfamilier med nytt barn. Uten å tråkke opp igjen denne tilbakelagte, nedtråkkede stien, det var sykdom, slitasje og store familiære problemer som truet vår lille flokk. Og da vi alle fire var tynnslitt, sliten og ønsket å gi opp, fant vi ut av en eneste ting: lidenskapen, gnisten, kjærligheten og omtanken hadde ikke fått en eneste skramme. Og det var disse steinene vi hadde bygget vårt hus på. Dette var vår grunnmur, og den var urokkelig.

I dag har vi ikke lenger et bygg av tre på toppen av en grunnmur. Vi bygde resten av huset i mur. Vi brukte det samme materialet som grunnmuren til resten av huset. Alle som kjenner meg godt, vet hva jeg snakker om. Men kanskje er det de som kjenner meg godt, som kjenner huset mitt i minst grad. For bak all fasaden, bak husets fire vegger, er familien min en glødende kjerne. Jeg er ekstremt glad for at vi innså hvor vi måtte rekonstruere. I dag har jeg en perfekt familie. Vi har en dynamikk som en sportsbil. Vi har en kjerne som en kampestein. Vi har et skjold som kevlar. Vi har et samhold bygget på verdens enkleste premiss: Den femte dimensjon er kjærlighet. Og ja, dette høres sikkert klissete ut. Men for deg som rynker på nesen, du vet ikke hva du snakker om. Familien min og meg, vet hva det vil si å leve i den femte dimensjon. Over tid, over rom, over avstand over punkt. Den femte dimensjon er den sterkeste, mest solide og mest urokkelige.

JEG har verdens beste familie. JEG har den perfekte familien. Og ingenting noen sier, mener eller tenker, kan overbevise meg om noe annet.

Posted on

Velkommen til nye DeMoon

Etter at støvet fra Messe Noir har lagt seg, er det nå på tide å se fremover. Mye spennende ligger klar på vent og i kulissene jobbes det som aldri før. Messe Noir ble en så stor suksess hos publikum, at jeg har tatt en avgjørelse om å fortsette med Messe Noir i fremtiden. Den gang da det skjer, vil det bli billettpriser, mindre fokus på bok og et enda mer selvstendig show.

21469737_10211905375643172_1169912029_n
Moir on Messe Noir

Lucifers Manifest vil fortsette å få litt fokus fremover men her vil jeg holde kortene relativt tett til brystet inntil videre. Jeg kan si så mye at jeg vil gjøre ting enda mer selvstendig i fremtiden, og til å begynne med vil jeg meddele at jeg nå tilbyr “Lucifers Manifest” (1. opplag) signert, via Vipps til 200,- Ingen fraktkostnader, den biten tar jeg meg av selv. For å kjøpe boken, kan du nå bare vippse 200,- og navn og adresse, så vil du få boken til sendt med A-post innen 3-5 dager. 🙂

En ting som dessverre har fått blø en god del mens Messe Noir har holdt på, er selvsagt alles favoritt-podcast: Dystopia. Men ikke nå lenger! Dystopia vil få mye fokus fremover og det er flere veldig spennende episoder planlagt godt fram i tid. Vi vil også vurdere å spille inn tidligere episoder og elevere dem til dagens kvalitet. Verden er fortsatt syk, og vi dykker dicken enda dypere… Dystopia

Videre vil dere sikkert også legge merke til to ting: Websiden er fyldigere og den har også endret navn? What? Yessir! DeMoon Forlag har vært startskuddet for Lucifers Manifest, men etterhvert som DeMoon Forlag har utviklet seg og ser mot fremtiden, vil den skifte både look og navn. Akkurat nå er DeMoon et enkeltpersonforetak, med tiden vil den bli et AS og bli en selvstendig utgiver av litteratur, musikk, kunst og underholdning. Jeg føler da at et navn på selskapet med en litt mer omfavnende appell er riktig avgjørelse. Velkommen til “Norse Publishing.” Kaos av Orden.

Uten navn-1.jpg

Enda mer spennende ting er i gjære, så bli med på reisen mot et sannere, mørkere univers. Del ordet, vis folk og prek og lik og snakk om Norse Publishing. Det er kun ved hjelp av dere at dette kan vokse seg større. La oss sammen skape Kaos av Orden.

Vær hilset
Ypperstepresten
Posted on

Bedrageriets Flammer

Et lite utdrag fra Grisly: Lucifers Manifest

Kapittel 4: Bedrageriets Flammer

 

————————————————————————–

Chevroleten brummet seg gjennom natten.

Utenfor flakset trær og natur forbi i en voldsom fart. Verden var drapert i svart.

Solen hadde sagt god natt for snart fem timer siden, og mangel på kunstige lyskilder gjorde at jeg ble mildt nervøs av den heseblesende kjøringen til Djackal.

De små uringule lysene fra bilen gjorde så godt de kunne med å lyse opp veien, men det var ikke godt nok. Iallfall ikke til å roe nervene mine.

Djackal virket irritert og trøtt. Jeg orket ikke å bry meg med det akkurat nå.

Min plan gikk i bunn og grunn ut på å komme meg inn i Madam Mozell og kjøre fra hele fyren, Dale og dette helvetes styret jeg var blitt en del av.

Joda jeg var blitt angrepet av en psykopat, joda det var noe mer med ham enn det jeg har sett og opplevd før, og denne Djackal-fyren sitter åpenbart på forklaringen på alt sammen, men jeg ville bare vekk. Jeg dreit i hele situasjonen.

“Så hvem er du egentlig? Hvorfor tar du ikke av deg den ubrukelige masken?”

Djackal snøftet og dro av seg masken.

Jeg hadde sett den sure minen der før, inne på toalettet på Borgilds Bar&Pub.

“Så du var på den kafeen?” spurte jeg.

“Ja”, svarte han, “jeg har fulgt etter deg ganske lenge.”

“Jaha, hvorfor er jeg egentlig noe viktig å holde oppsyn med? Hva driver du med egentlig? For meg virker du som en litt puslete leiesoldat.”

Djackal trakk på munnviken og satt seg litt lenger opp i setet.

“Vel leiesoldat er kanskje ikke så langt fra sannheten akkurat nå, men til vanlig kan du vel heller kalle meg en rebell.”

Jeg så på han med det dummeste blikket jeg hadde på lager.

“Ja og hvorfor er du nå blitt min barnepasser?”

“Vel, som sagt, jeg fikk ordre om å beskytte deg. Jeg er medlem av en hemmelig opprørsgruppe som jobber med å beskytte menneskeheten fra disse demonene, som jeg egentlig forstår at du ikke tror på. Jeg forstår at det virker veldig rart. Jeg er bare en smule frustrert fordi jeg har ikke egentlig fått noe mer konkret å gå på enn akkurat den ordren der, og det hadde vært mye enklere å takle hele denne situasjonen hvis du hadde bare trodd på de tingene jeg fortalte.”

Jeg merket at den trykkende irriterte stemningen hadde lettet litt inni bilen.

Djackal virket ikke lenger så anspent og jeg forsto at han var frustrert. Og det virket som om han skjønte det.

Jeg tok meg til det størknede blodet i pannen. Alt virket så jævla dust, men allikevel hadde jo det skjedd.

“Du? Jeg respekterer deg, du reddet livet mitt, så det kan du iallfall ta til deg. Selv om jeg synes at alt som kommer ut av kjeftementet ditt tyder sterkt på paranoid chorizo”.

Djackal gliste nå. “Mener du schizofreni?”

“Ja! Paranoid schizomani.”

 

Jeg lot blikket gli ut sidevinduet. Det nærmet seg skumring.

Jeg funderte på om det var lemen-år. Nei da ville det knast under dekkene herfra til Gol.

Vi kjørte inn i en tunnel og lysene i tunneltaket traff frontruten på bilen.

Jeg åpnet hanskerommet av kjedsomhet. Inni der lå det en konvolutt med stempel på, en liten eske i metall og et lite bilde av en baby.

“Lukk den!”

Djackal stirret på hanskerommet med dirrende øyne.

Jeg lukket den inntil, men låsen klikket ikke inntil og hanskerommet spratt opp igjen.

“Fuckings lukk den før jeg river av deg øyelokkene!”

Jeg smalt den igjen med kraft og stakk hendene mellom beina og hvilte dem der. Mens hendene mine varmet seg på skrotum kikket jeg bort på sinnataggen ved siden av. Djackal virket mer opprørt nå enn han hadde gjort resten av kvelden. Faen også! Akkurat når stemningen lettet, så måtte pille-genet mitt komme inn og ødelegge.

Jeg la hodet bakover og trakk capen foran øynene.

Det hadde vært en lang dag, og selv om jeg hadde sovet litt, så var jeg fryktelig sliten. Øynene mine lukket seg rundt mine slitne øyeepler og kroppen sank sammen i det ekle setet.

Rive av meg øyelokkene? Gud skje lov de er gode å ha.

Posted on

Opp fra ingenting

Velkommen til DeMoon.

Dette er siden for deg som leker med ild, snakker med indre demoner, drages mot det obskure, velter deg i mørk poesi og svart kunst. Denne første posten er ikke mer enn et springbrett inn i Pandæmonium. Det er en katalysator for mørk katastrofe. Her vil du finne alt som har med Lucifers Manifest å gjøre.

For å gi en ordentlig introduksjon:

Mitt navn er L.Amon. Jeg er forfatter, komponist, podcaster og etterhvert utgiver. Jeg vil i løpet av året utgi min første bok, en introduksjon til et stort, mørkt, humoristisk og satirisk univers: Lucifers Manifest. 

DeMoon vil først og fremst være en nettside hvor jeg kommer til å blogge om prosessene, publisere utkast og små verk for å fylle ut universet og komme med nyheter. Etterhvert som årene går vil jeg selvsagt utvide bedriften og planen er å bli en media gruppe med fokus på mørk sci-fi, horror, poesi og vakker musikk. Ikke bare vil jeg stå for komponering, forfatting og publisering selv, jeg vil også etterhvert skrive kontrakter med nye, spennende forfattere/musikere og kunstnere.

Foreløpig er dette i start-fasen, og DeMoon ligger pr i dag på Kickstarter for å få midler til å kunne bli et AS og utgi Lucifers Manifest. Støtt meg på https://www.kickstarter.com/projects/2090660784/1378005348?token=d9d1a5ed

Sjekk også ut podcasten Dystopia på https://soundcloud.com/dystopia-9